Det hele begynte med en greyhound med navnet Boy. Han var eiet av noen venner, og han gjorde et veldig inntrykk på oss. Vi så ham i god fart over et jorde. Om kvelden stillte han seg opp i solnedgangen. Helt utrolig vakkert syn.
Det var da vår interesse for mynder ble skapt.
Så gikk noen år og datteren vår Laila Irene vokste til. Jeg begynte å tumle rundt i tankene om at det skulle være moro å ha sin egen Boy.
Men det var en ting med i "bildet", jeg synes at en greyhound var noen nummer for stor.
En dag oppdaget jeg en hund som lignet "drømmehunden". Den var av mindre format, mer vår størrelse. Svart av farge var den ikke, men nydelig likevel. Jeg hadde møtt min første whippet!
Våren 1979 fikk vi vår første whippetgutt! Med årene "ballet det på seg", som vi sier.
Sommeren 1987 kom Manto til oss. En snill, vakker og god gutt. Vi besøkte noen utstillinger etter hvert som tida gikk. Morsomt og spennende synes vi det var. 21. juni 1992 fikk Manto tittel: N.U.Ch. Incarvill`s Baron Manto. Skal si vi var stolte av gutten vår!
Jeg fikk på en måte Boy også, "drømmehunden". En liten sort whippetgutt kom inn i vårt liv, 29. september 1991. Til hverdags lød han navnet Boy-boy. Det var jo nesten utrolig at vi i vår hundefamilie endelig var blitt "foreldre til Boy-boy. Han vokste opp, og ble en herlig gutt, og gav oss mye glede.
Begge guttene fikk sølvmerket i dressur.
Når vi var på utstilling med guttene, la jeg merke til noen små "whippeter", eller italieneske mynder, som de heter. Hvordan var det å ha en slik liten sak her hos oss, med whippene? Jeg vet om noen glade gutter, når de vært alene en stund. Fyrverkeri av glede! Det manglet ikke på "gode råd" hos venner og bekjente. Italiensk mynde sammen med whippene. Nei, det måtte vi ikke finne på. En slik "turbo" ville neppe skape særlig harmoni i heimen.
Etter "advarsler" underveis i flere år, blir man virkelig interessert i hva man ikke burde ha! Vi talte for og imot mange ganger. Men fra Sjølystutstillingen i 1993, hadde vi med oss en liten italienergutt hjem. Han het Expo Siluett`s Lord Faramir. Han ble også N.U.Ch. Det fungerte aldeles utmerket med whipper og lille Mir, som vi kalte ham! Egentlig har alle turboknapp! Tusen takk lille Mir, som lærte oss så mye italiensk. Vi har jo i vårt eie 6 italienske småfrøkner og 6 smågutter nå, + en søt og herlig whippetjente.
Vår eldste italienergutt er gått bort.
Du ble litt over 10 år, Gione.
Vi savner deg så veldig, her hos oss.
Ditt gode humør og spillopper. Valper du har oppdratt med en bestemt og kjærlig labb. Glad i alle mennesker og dyr, var du. Brødskivene med leverpostei og pommen, var du så hjertens glad i! Pommen = pomfrites. Når vi reiste hjemover etter utstilling. Det ble mange og lange turer hjem. Da stoppet vi underveis og pappa kjøpte pommen til to og firbeinte. Vi forsto deg så godt Gione, at nå var det både tissepauser og pommentid.
Du gjorde det godt på utstillinger også. Din første utstilling, Myndeklubben på Borre, ble du BIS valp. Du ble 2. BIS veteran på NKK utstilling 13.5.07 i Kristiansand. Ellers tok du BIR`er og BIM`er mang en gang. Du gledet oss alle, vår kjære Gione. Håper at du har det godt nå, vår god og kjærlige venn, Nå løper og koser du deg, hos englene. Takk for alt Gione.