Det hele begynte med en greyhound med navnet Boy. Han var eiet av noen venner, og han gjorde et veldig inntrykk på oss. Vi så ham i god fart over et jorde. Om kvelden stillte han seg opp i solnedgangen. Helt utrolig vakkert syn.
Det var da vår interesse for mynder ble skapt.
Så gikk noen år og datteren vår Laila Irene vokste til. Jeg begynte å tumle rundt i tankene om at det skulle være moro å ha sin egen Boy.
Men det var en ting med i "bildet", jeg synes at en greyhound var noen nummer for stor.
En dag oppdaget jeg en hund som lignet "drømmehunden". Den var av mindre format, mer vår størrelse. Svart av farge var den ikke, men nydelig likevel. Jeg hadde møtt min første whippet!
Våren 1979 fikk vi vår første whippetgutt! Med årene "ballet det på seg", som vi sier.
Sommeren 1987 kom Manto til oss. En snill, vakker og god gutt. Vi besøkte noen utstillinger etter hvert som tida gikk. Morsomt og spennende synes vi det var. 21. juni 1992 fikk Manto tittel: N.U.Ch. Incarvill`s Baron Manto. Skal si vi var stolte av gutten vår!
Jeg fikk på en måte Boy også, "drømmehunden". En liten sort whippetgutt kom inn i vårt liv, 29. september 1991. Til hverdags lød han navnet Boy-boy. Det var jo nesten utrolig at vi i vår hundefamilie endelig var blitt "foreldre til Boy-boy. Han vokste opp, og ble en herlig gutt, og gav oss mye glede.
Begge guttene fikk sølvmerket i dressur.
Når vi var på utstilling med guttene, la jeg merke til noen små "whippeter", eller italieneske mynder, som de heter. Hvordan var det å ha en slik liten sak her hos oss, med whippene? Jeg vet om noen glade gutter, når de vært alene en stund. Fyrverkeri av glede! Det manglet ikke på "gode råd" hos venner og bekjente. Italiensk mynde sammen med whippene. Nei, det måtte vi ikke finne på. En slik "turbo" ville neppe skape særlig harmoni i heimen.
Etter "advarsler" underveis i flere år, blir man virkelig interessert i hva man ikke burde ha! Vi talte for og imot mange ganger. Men fra Sjølystutstillingen i 1993, hadde vi med oss en liten italienergutt hjem. Han het Expo Siluett`s Lord Faramir. Han ble også N.U.Ch. Det fungerte aldeles utmerket med whipper og lille Mir, som vi kalte ham! Egentlig har alle turboknapp! Tusen takk lille Mir, som lærte oss så mye italiensk. Vi har jo i vårt eie 9 italienske småfrøkner og 4 smågutter nå. En søt whippetjente og en gladgutt whippet.
Vår eldste italienergutt er gått bort.
Du ble litt over 10 år, Gione.
Vi savner deg så veldig, her hos oss.
Ditt gode humør og spillopper. Valper du har oppdratt med en bestemt og kjærlig labb. Glad i alle mennesker og dyr, var du. Brødskivene med leverpostei og pommen, var du så hjertens glad i! Pommen = pomfrites. Når vi reiste hjemover etter utstilling. Det ble mange og lange turer hjem. Da stoppet vi underveis og pappa kjøpte pommen til to og firbeinte. Vi forsto deg så godt Gione, at nå var det både tissepauser og pommentid.
Du gjorde det godt på utstillinger også. Din første utstilling, Myndeklubben på Borre, ble du BIS valp. Du ble 2. BIS veteran på NKK utstilling 13.5.07 i Kristiansand. Ellers tok du BIR`er og BIM`er mang en gang. Du gledet oss alle, vår kjære Gione. Håper at du har det godt nå, vår god og kjærlige venn, Nå løper og koser du deg, hos englene. Takk for alt Gione.
ALEXIA IN SAPPHIRE 8.11.07 - 21.4.10
Vår kjære Alexia - "whippa" vår gikk så altfor tidlig fra oss.
Du var en så god og snill jente!
Alle italienerne og mamma og pappa var så glad i deg. Når du fikk bein eller noe annet godt, delte du med de små. Italienerne kunne plukke tyggebein ut av munnen din. Du gikk bare og fant deg et annet.
Når vi fikk besøk i heimen eller var på utstillinger, var du så glad når noen snakket med deg. I utstillingsringen var du også flink. Flotte premier fikk du!
Vår "whippa" - vi savner deg her hos oss, men nå er du sammen med Gione hos englene.
Tusen takk for alt du ga oss, Alexia.
N.S.U.Ch. ANTONIO AV FJASCHO 28.04.2004 - 18.07.2011
Du ble vår lille gutt i desember 2004, 8 mndr, gammel. En vakker italiener som så på oss - sånn litt fra sida!
Du var veldig forsiktig i alt du foretok deg.
Vi tenkte jo å ta deg med på utstillinger etter hvert, så vi meldte deg og oss på valpe/utstillingstrening i Grimstad. Dette synes du var kjempeskummelt i starten (enda det var bare minityrhunder der). Men etter hvert - på første treningskveld, begynte du å tø opp. Dette var jo litt moro - tross alt!
Da vi meldte deg og Ramiir på utstilling i Sundvollen, var vi veldig, veldig spente på hvordan dette ville gå. Du fikk Cert. og ble 2. beste hanne. Alle tiders start i ringen "Ante". Etter hvert ble det fler Cert., 8 i alt, 11 BIR og fler CACIB.
Vi var stolte av deg! En vakker blå gutt, som gikk på skinner i ringen.
Hjemme elsket du å sitte på fanget, og ligge i storsenga i stua.
Din beste venn av italienerne var N.U.Ch. Talata Quattro Stagione "Gione". Han gikk bort i januar 2010.
Tusen, tusen takk kjære Ante. For den du var for oss. All glede både i og utenfor utstillingsringen.
Fra mamma og pappa Juli 2011